© 2026 Grønn Vekst
Org.nr. 981 711 033 MVA
© 2026 Grønn Vekst
Org.nr. 981 711 033 MVA
Har du lyst på ferske poteter fra egen hage? Det trenger verken være vanskelig eller tidkrevende. Poteter er enkle å dyrke, robuste og trives nesten overalt – i pallekarmer, bøtter eller rett i jorda. Her kommer tips og råd, for å lykkes med planting, stell og høsting.
Poteten kommer opprinnelig fra Andesfjellene i Sør-Amerika, der urbefolkningen i Peru og Bolivia har dyrket den i tusenvis av år. I dette barske klimaet, hvor få andre vekster trives, har poteten vist seg å være utrolig robust grønnsak.
På 1500-tallet ble poteten tatt med til Europa av spanske oppdagere. Den spredte seg raskt og ble populær fordi den var billig, næringsrik og lett å dyrke. I Norge startet vi med potetdyrking på slutten av 1700-tallet, og poteten har siden vært en viktig del av kostholdet vårt.
Potetplanten tilhører søtvierfamilien, som også inkluderer aubergine, tomat og paprika. Over bakken har planten lange, lysegrønne stengler og hjerteformede, mørkere blader. Under bakken dannes stengelknoller – det er disse vi kjenner som poteter. En enkelt rot kan gi mellom tre og tjue knoller i ulike størrelser.
Potetplantene blir som regel 50–75 cm høye. Når de blomstrer, får de vakre hvite eller fiolette blomster. Disse etterfølges ofte av små, grønne frukter som likner små tomater. Disse fruktene er giftige og skal ikke spises.
Settepoteter er spesielle poteter som brukes for å dyrke nye planter. Ikke bruk poteter fra matbutikken, da de kan inneholde sykdommer som skader jorda og avlingene. Bruk sertifiserte settepoteter – disse er friske, sykdomsfrie og klare til å spire.
Settepoteter finnes i mange varianter. Tidlige sorter kan gi deg to avlinger i løpet av sesongen, mens halvtidlige sorter gir deg poteter i en lengre periode. Velg en type som passer dine behov, enten du vil ha kokefaste poteter til salater eller melen potet til puré.
Tips: Sjekk tidlighetsskalaen! Den går fra 1 til 10, der høyere tall betyr raskere vekst og tidligere innhøsting. Bor du et sted med lang sommer kan du kanskje rekke å sette og høste poteter i to omganger hvis du velger sortene med raskest vekst.
Potetene merkes også etter koketype: A (kokefaste) til C (melne).
Poteter trives ikke hvis jorda er for kompakt, og dyrker du i bed eller åker så sørg for at jorda er løs og godt bearbeidet med lite stein. Bruk en jord som er luftig og porøs og drenerer godt for at potetene skal få best mulige vekstforhold. Det gjør at planten får god plass under jorda og trives godt.
1. Velg et sted
Poteter er fleksible og kan dyrkes i pallekarmer, bøtter, krukker eller rett i jorda. Velg et sted med mye sol, minst 6-8 timer om dagen. Unngå for fuktig jord – poteter liker det luftig og godt drenert.
2. Forbered settepotetene
Lysgro potetene før du planter dem. Dette gjør du ved å legge potetene i dagslys i 2-4 uker, for eksempel i en vinduskarm. Da får de små spirer, og potetene vil vokse raskere når de kommer i jorda. Blir de for tørre, kan du dusje dem lett med vann.
3. Sett potetene
Når nattefrosten er borte (vanligvis i mai), er det tid for å sette potetene. Grav hull eller renner, og sett potetene ca. 10 cm ned i jorda med 30 cm avstand mellom hver. Husk å vanne godt etter planting.
I pallekarm: Her passer det med 8-10 poteter per karm. Fyll karmen med luftig jord som drenerer godt.
I bøtter eller krukker: Bruk bøtter på minst 10 liter med hull i bunnen. Sett én til to potet per bøtte og fyll med porøs jord.
4. Vanning og gjødsling
Poteter trenger jevnlig vann, men unngå at de står i våt jord. Sjekk jorda med fingeren – hvis det er tørt mer enn 3-4 cm ned, er det tid for vanning. Tilsett gjerne litt gjødsel i starten for ekstra god vekst.
5. Hypping
Når plantene vokser og skuddene stikker opp av jorda, er det på tide å hyppe. Dette betyr å legge mer jord rundt stammen på plantene. Hypping beskytter stilkene, hindrer potetene i å bli grønne av sollys, og gir flere poteter. Gjenta 3-4 ganger i løpet av sesongen.
Ved dyrking av poteter i pallekarm, plantekasser eller potetbøtter, trenger du ikke tradisjonell hypping. I stedet kan du begynne med å fylle jorden bare delvis opp i kassen eller bøtta når potetene settes. Etter hvert som potetriset vokser, fyller du gradvis på med mer jord.
Når plantene har blomstret og riset (bladene) begynner å gulne, er potetene klare. Grav forsiktig opp potetene med en greip eller spade. La dem gjerne ligge noen timer i solen for å tørke.
Tips: Hvis du er utålmodig, kan du forsiktig grave opp nypoteter allerede etter blomstring, men potetene vil da være noe mindre.
Å klippe ned potetriset stopper veksten av potetene og kan være nødvendig for å beskytte avlingen. Hvis 10–15 % av potetriset viser tegn til sykdom, som tørråte, anbefales det å klippe ned riset. Dette hindrer at sykdommen sprer seg til potetene under bakken.
La potetene ligge i jorda i 2–3 uker etter nedklipping, slik at skallet herder og potetene blir mer lagringsdyktige.
For å unngå problemer som tørråte og bladlus:
Dyrking av grønnsaker i egen hage har blitt veldig populært, men det er viktig å tenke seg om på plasseringen og hvordan man går frem for å få et godt resultat uten skadedyr og sykdommer.
Mange tenker at det bare er å harve opp et lite hjørne i plenen og dyrke grønnsaker der. Dette er en kjempetabbe sier . Da er du nesten garantert å få angrep av kjølmark.
Benytt heller en pallekarm og legg en fiberduk eller annen duk som beskytter mot underlaget. Fyll på med en luftig og porøs jord som drenerer godt, og her egner d fra Grønn Vekst seg godt. Til en pallekarm trenger du ca 10 sekker med jord.
Å dyrke poteter er gøy, enkelt og gir deg smakfulle poteter rett fra egen hage. Med riktig jord, lys og litt stell vil du snart kunne høste din egen avling – lykke til!