Hva gjør meitemark for jorda og tips for kompostering

Meitemarken er som kjent en viktig del av jordbiologien og bidrar til flere fordeler i jorda. Høy mikrobiell aktivitet i jorda og tilstedeværelse av mark bidrar til økt omdanning av plantemateriale, bedre jordstruktur og økt lufttilførsel som er nødvendig for omdannelse av kompost. Det finnes opptil 19 ulike arter av meitemark i Norge og hver av de har forskjellige levevis og preferanser på hva de spiser. For eksempel vil enkelte arter spise mest planterester, mens andre foretrekker å prosessere jord. På høsten når treet slipper bladene vil så mye som 90 prosent av det som faller på bakken bli omdannet av meitemark fram til året etter.

Ønsker du å sette i gang med egen kompostering hjemme og du har en kompostbinge, finnes det noen tips man kan sette seg inn i før man går i gang med prosjektet. For å lykkes i størst mulig grad med komposteringen er det spesielt fire punkter som er viktige:

  • temperatur
  • fuktighet
  • pH
  • oksygen

Temperatur: For å oppnå god trivsel hos marken burde temperaturen ligge på mellom 15 og 25 grader. Marken overlever opp til 35 pluss grader, men den optimale temperaturen er imidlertid på rundt 25 grader celsius. Aktiviteten i kompostbingen vil avta med temperaturen og bikker det under null grader vil det være fatalt for marken.

Fuktighet: en tørr jord vil ha mindre mikrobiell aktivitet enn fuktig jord og derfor er det viktig å ha tilstrekkelig og riktig mengde vann i komposten, helst over 50%. Meitemarken trives best når fuktigheten ligger på mellom 80-90 %. En relativ enkel test man kan utføre selv for å kartlegge fuktigheten i jord er å ta en håndfull med jord og klemme den sammen. Hvis det drypper vann fra hånda indikerer det at vannprosenten er over 90%. I dette tilfelle vil marken ha utfordringer med tilstrekkelig respirasjon da den hovedsakelig ånder gjennom huden. Er vannmetningen for høy, dvs alle tilgjengelige porene er fylt med vann vil komposteringen i tillegg gå over til å bli anaerob (uten lufttilgang). Kjennetegnet på det er blant annet vondt lukt fra komposten (ammoniakk).

pH: burde være mellom 5 -9, ideelt liker marken seg bedre i det nedre sjiktet. Her kan man enkelt måle pH med en pH tester for hjemmebruk.

Oksygen: Komposten burde vendes og luftes med jevne mellomrom slik at man opprettholder den aerobe komposteringsprosessen. God struktur i det organiske materiale er fordelaktig for oksygeninnholdet i jorda og det kan man oppnå ved å tilsette godt oppkuttet organisk materiale. For eksempel vil halm som er kuttet opp øke porøsiteten i jorda og bidra til lettere omdanning.
Selv om meitemarken er ypperlig til å omdanne våre matrester og annet plantemateriale er det en del ting fra kjøkkenbenken som ikke burde finne veien til kompostbingen. Store kjøttbeinrester fra middagen, eggeskall og sure skall fra for eksempel appelsin eller sitron skal man være forsiktig med. For mye av sitrusfrukter og lignende vil føre til forhøyet saltinnhold i jorda. Alternativt er det mulig å dele det opp prekompostere noe av avfallet før man tilsetter det i kompostbingen.

Vi i Grønn Vekst produserer Vermikompost som er organisk materiale omdannet av meitemark. Den inneholder mange næringsstoffer og verdifulle substanser som gir bedre sykdomsresistens og vekst i planter. Vermikompost inngår som et jordforbedringsmiddel i vår egen torvfri blomsterjord som vi produserer i vårt anlegg i Grimstad.
Vi har valgt å kutte ut torv fra blomsterjorda vår på grunn av utslipp av CO2 og den negative påvirkningen det har for miljøet knyttet til torvuttak. Istedenfor torv bruker vi kompost og derfor kan det innimellom komme med meitemark i sekkejorda. Meitemarken utgjør ingen trussel for verken planterøttene eller kvaliteten på jorda, men lever av dødt plantemateriale og forsvinner naturlig over tid hvis de skulle komme med i blomsterpotten din. Det er relativt nytt i Norge med vermikompost, men veldig vanlig i andre land. Det kommer mer og mer av dette i Norge i takt med økt fokus på miljø, slik at man vil se mer til dette i flere produkter.