Mindre vedlikehold i grøntanlegg


Hindre ugress

Godt forarbeid er viktig

En stor utgiftspost i drifting av grøntanlegg er ugrasrenhold.  Særlig etablering av flerårig ugras er brysomt, og dessverre kommer ofte rotugras inn i beplantningene gjennom innkjøp av jord.  Den viktigste spredningskanalen for brysomme ugras som skvallerkål, ugrasklokke, åkertistel, burot og dylle er nettopp gjennom jord som ofte stammer fra gamle hager og landbruksområder.

 

Hva finnes av jord i markedet?

Jord som omsettes har svært varierende kvalitet.  Ofte oppstår et volum jord i forbindelse med utgraving av landbruksområder, skogsområder og myrer som skal brukes til utbygging.  Denne blir oftest gjenbrukt, gjerne ved å blande inn litt sand og sende den gjennom en sikt som fjerner det verste av stein og røtter.

Problemet med denne typen jord er imidlertid at rotugras og frø følger med videre til neste kunde, og bidrar til en brysom etablering og et ugrasproblem som varer i årtier fremover.

Det finnes også såkalt ”Vekstjord” i markedet som egentlig er et jordprodukt sammensatt av flere rene fraksjoner, typisk kompost, sand og ren torvjord. Produsert på riktig måte kan denne type jord vært et godt ugrasrent vekstmedium.

Sammensetning av vekstjord
Jord består av mineralmateriale og organisk materiale. Mineralmaterialet er sand, silt og leire, mens det organiske materialet kommer fra døde plante- og dyrerester.  Organisk materiale til jord kan fås gjennom å bruke gammel matjord eller bruk av torv eller kompost.  Dersom jorda skal bli rik på næring og ikke være sur, må den enten produseres av gammel jord eller det må brukes kompost som gir god pH og næringsstoff.

Følgelig vil kravene om både en ugrasren og næringsrik jord føre til at kompostbasert jord er det riktige valget.

 

Ugras i jord

Opptellinger av ugrasfrø i jord viser at vanlig åkerjord inneholder 4200-4300 ugrasfrø per m2. Det høres kanskje ikke så fryktelig mye ut, men når vi vet at mange ugrasfrø kan holde seg spiredyktige i 100-600 år, frø av linbendel og meldestokk er faktisk gjenfunnet som spiredyktige etter 1700 år, så sier dette noe om problemene vi flytter rundt på.  Frøet er programmert til å sikre artens overlevelse og vil derfor spire over flere år, man har for eksempel sett for Groblad at 10 %  fremdeles er levende og spiredyktig etter 40 år.

Når vi vet at en vassarveplante i gjennomsnitt produserer 15.000 frø og en stor plante burot produserer hele 700.000 frø sier dette noe om betydningen av en ugrasrein jord.  

Den likevel mest brysomme blindpassasjeren er rotugraset.  Noen formerer seg med krypende rotstengler, for eksempel kveke, hestehov, brennesle, skvallerkål og sneller.  Røttene deles opp under jordproduksjon og går gjennom såldene og ut til neste jordkunde.

 

Begynn med blanke ark

En av de mest fornuftige investeringer ved nyanlegg må derfor være å investere i en jord som er fri for rotugras og har et minimum av frøugras. En jord som er helt fri for frøugras finnes knapt, fordi det alltid vil være flygende frø i luften sommerstid – og jord lagres hovedsakelig i friluft. Men når det brukes ugrasrene masser er innslaget av ugrasfrø minimalt.  Som et utgangspunkt gir dette betydelig lavere vedlikeholdskostnader i de påfølgende årene.

Ved kjøp av jord bør kunden etterspør en varedeklarasjon som viser hva produktet er produsert av, innhold av næringsstoffer etc.  Det er egen norsk standard som beskriver hvordan jord som omsettes i markedet skal deklareres.  Kjøper man en uspesifisert vare står man svakt i forhold til eventuell reklamasjon. Er jorden sammensatt av rene masser skal det fremgå av varedeklarasjonen.

 

Ugrasets nyetablering

Ved etablering av ny jord kan ugras komme inn på følgende måter:

  • Innkjøp av planter eller flytting av planter som har ugras i rotklumpen.  Dessverre kommer det ofte en del brysomt ugras fra enkelte planteskoler, for eksempel veikarse.  Følg derfor med og få en forsikring fra planteskolen om at det ikke er rotugras i varene som du kjøper.
  • Innvandring av rotugras fra nabovegetasjon.  Dersom det i tilknytning til arealet som har fått ny jord er kanter med gras eller annen vegetasjon skal en være forberedt på massiv innvandring, og man skal ha særlig fokus på kantvegetasjonen. 
  • Undergrunnsjord kan inneholde rotugras – og arter som åkersnelle kan gå 50-80 cm ned i jorden med sine røtter. Det er derfor viktig at undergrunnen er ren før ny jord legges på.
  • Innflygning av frøugras.  Om jorda i utgangspunktet er ren vil ugras alltid fly inn.  Om sommeren er luften full av ugras som lander med alle mulige finurlige spredeorganer…små fallskjermer…små lette hårdotter som flyr med vinden…små mothaker som setter seg fast på dyr og mennesker og slipper taket etter hvert.  Dette ugraset bekjempes best ved å være tidlig ut og gå over beplantningen 1-2 ganger i løpet av sesongen.

 

Konklusjon

Ved nyetablering er det god lønnsomhet i å velge en vekstjord som er produsert med rene masser.  Dersom jorda også skal være næringsrik, stabil for nedbrytning og ha en riktig pH må dette være en jord som er produsert med basis i kompostert materiale.

Etterspør varedeklarasjon på jordproduktet.  Dette er kundens garanti for produktets kvalitet og sammensetning.