Ny plen?

Plen

Husk at godt forarbeid er en viktig forutsetning for at plenen blir vellykket. Grovplanering og skikkelig oppbygging av underlaget må være ordentlig klargjort før laget med matjord legges ut. Vår Hage-Mix® eller Hage-Jord er spesielt godt egnet til plen og kan kjøpes ved de fleste av våre utsalgssteder.

Se video om plenetablering her!

Hvor mye jord trenger jeg til plen?
15-20 cm lag som underlag for plen. Dvs. 0,15-0,20 kubikk pr. kvadrat.
Et lastebillass holder til ca. 50-75 kvadrat.

I korte trekk

-       Gjør et godt forarbeid
-       Husk tromling og raking med jernrive
-       Frøene må ha konstant tilgang på vann under etablering
-       Det kan være behov for gjødsel
-       Slå plenen tidlig

Velg riktig vekstlag

Flere av produktene fra Grønn Vekst er skreddersydd for etablering av plen. Vi anbefaler spesielt vår Hage-Mix® eller Hage-Jord. Disse inneholder både kompost og sand, noe som gir en grønn og svært bestandig og slitesterk plen. 

Dersom underlaget består av grove masser, vil det være fornuftig å legge et avskjærende lag av leirholdig fyllmasse eller vurdere bruk av veiduk.

Komposten gir plenen vitalitet, humus og viktige sporstoffer for graset.
Komposten bidrar med både fosfor, kalium og viktige sporstoffer som er viktige for at graset skal etablere seg.

Jorda inneholder i tillegg sand som gir jorda stabilitet, permeabilitet og sist men ikke minst slitestyrke. Plenen skal jo tåle tråkk. En sandholdig jord som inneholder kompost vil verken synke sammen eller erodere. En sandig jord gir dessuten gode vekstvilkår for grasrøttene.  Det er en inngrodd forståelse at en ”svart” og feit jord er den beste jorda.  Det er kanskje riktig i grønnsakhagen - men til et plenareal vil en slik jord etter kort tid gi en dårlig og lite tiltalende grasmatte.

En kompostholdig jord har høy pH, slik at det er unødvendig å kalke de første årene.  Den inneholder også langsomtvirkende gjødsel som frigis til plantene litt etter litt.

Alle våre produkter har forutsigbar kvalitet og er selvfølgelig registrert hos Mattilsynet.

Når skal du så?

Det beste er å så plenen tidligst mulig om våren og helst før utgangen av august. Dersom du sår plenen senere på høsten kan resultatet i en mild høst bli svært godt, men du risikerer også at plantene er for lite utviklet før snø og frost kommer.

Når telen løfter litt på dårlig utviklede røtter vil de være spesielt utsatt for tørking på vårparten. Et tips til deg som havner i denne situasjonen vil simpelthen være å tromle frøene ned i jorda igjen straks du opplever dette tidlig på våren.

Hvordan går vi frem?

Overflaten må være slik vi ønsker den, med de buer og hauger og svinger som skal til for å gi deg det resultatet du drømmer om.

Overflaten skal være ren og selvfølgelig fri for rusk og rask. I mange tilfeller kan det være nødvendig å rake ut stein og ujevnheter. Vår jord er imidlertid finsåldet på 10 mm, noe som gjør denne arbeidsøkta overflødig.

Når alle former er fullendte og overflaten ren og fin, skal du tromle med en passe tung trommel. Gå eventuelt til spesialbutikken og forhør deg. Poenget er at tromlen skal presse jorda godt sammen og ikke bare trilles lett over plenen.

Et like godt resultat kan du oppnå med å hæltråkke tett i tett over hele området – rake på nytt og tråkke igjen, helt til du har fått en jevn og fin overflate. Så ut gressfrø i 2 omganger. Ved å så fra forskjellig retning de to gangene (kryss-såing) oppnår du aller best dekningsgrad. Rak frøene forsiktig ned i jorda med en vanlig jernrive - maks én halv cm dypt – og tromle deretter ennå en gang helt til slutt.

Frøene trenger vann

Grasfrøene som ligger kun noen få millimeter under overflaten er helt avhengig av tilgang på vann. Frøene må være konstant fuktete for å kunne etablere seg ordentlig. Frø som spirer, og som siden tørker ut, DØR! Dette gjelder selv om jorda i utgangspunktet er aldri så god; - enkelt og greitt!

Så dersom du bare må på ferie eller bort i weekenden eller kanskje bare noen døgn rett etter såing; lag da en ”vanntett” avtale med naboen eller andre som forstår problemet og tar grasfrøenes behov på alvor. 

Konklusjon: Ikke overlat plenen til seg selv midt i etableringsfasen!

Stell av plenen din etter at frøene har slått rot

Helt i startfasen er det viktig at plenen vannes ”godt” som vil si at graset skal få en skikkelig rotbløyte (20 – 30 mm). Mengden kan du for eksempel kontrollere ved å sette ut en tom blikkboks med avmerket nivå.

Husk at vanning om sommeren bør skje om kvelden slik at vannet ikke fordamper i alt for stor grad. Jorda trenger litt nitrogen, mens alle andre næringsstoffer er rikelig til stede fra kompostens side. Det er derfor fornuftig å gi en startgjødsel med kalksalpeter. 3 kg pr. 100 m2 vil normalt være tilstrekkelig. Slå plenen tidlig. På denne måten oppnår du en god busking som sikrer rask tildekking av hele plenen. For å oppnå en god vinterherdighet i graset gjødsler du plenen om høsten. En god regel er dessuten å la grasklippingen være seint på høsten.

Mindre vedlikehold i grøntanlegg


Hindre ugress

Godt forarbeid er viktig

En stor utgiftspost i drifting av grøntanlegg er ugrasrenhold.  Særlig etablering av flerårig ugras er brysomt, og dessverre kommer ofte rotugras inn i beplantningene gjennom innkjøp av jord.  Den viktigste spredningskanalen for brysomme ugras som skvallerkål, ugrasklokke, åkertistel, burot og dylle er nettopp gjennom jord som ofte stammer fra gamle hager og landbruksområder.

 

Hva finnes av jord i markedet?

Jord som omsettes har svært varierende kvalitet.  Ofte oppstår et volum jord i forbindelse med utgraving av landbruksområder, skogsområder og myrer som skal brukes til utbygging.  Denne blir oftest gjenbrukt, gjerne ved å blande inn litt sand og sende den gjennom en sikt som fjerner det verste av stein og røtter.

Problemet med denne typen jord er imidlertid at rotugras og frø følger med videre til neste kunde, og bidrar til en brysom etablering og et ugrasproblem som varer i årtier fremover.

Det finnes også såkalt ”Vekstjord” i markedet som egentlig er et jordprodukt sammensatt av flere rene fraksjoner, typisk kompost, sand og ren torvjord. Produsert på riktig måte kan denne type jord vært et godt ugrasrent vekstmedium.

Sammensetning av vekstjord
Jord består av mineralmateriale og organisk materiale. Mineralmaterialet er sand, silt og leire, mens det organiske materialet kommer fra døde plante- og dyrerester.  Organisk materiale til jord kan fås gjennom å bruke gammel matjord eller bruk av torv eller kompost.  Dersom jorda skal bli rik på næring og ikke være sur, må den enten produseres av gammel jord eller det må brukes kompost som gir god pH og næringsstoff.

Følgelig vil kravene om både en ugrasren og næringsrik jord føre til at kompostbasert jord er det riktige valget.

 

Ugras i jord

Opptellinger av ugrasfrø i jord viser at vanlig åkerjord inneholder 4200-4300 ugrasfrø per m2. Det høres kanskje ikke så fryktelig mye ut, men når vi vet at mange ugrasfrø kan holde seg spiredyktige i 100-600 år, frø av linbendel og meldestokk er faktisk gjenfunnet som spiredyktige etter 1700 år, så sier dette noe om problemene vi flytter rundt på.  Frøet er programmert til å sikre artens overlevelse og vil derfor spire over flere år, man har for eksempel sett for Groblad at 10 %  fremdeles er levende og spiredyktig etter 40 år.

Når vi vet at en vassarveplante i gjennomsnitt produserer 15.000 frø og en stor plante burot produserer hele 700.000 frø sier dette noe om betydningen av en ugrasrein jord.  

Den likevel mest brysomme blindpassasjeren er rotugraset.  Noen formerer seg med krypende rotstengler, for eksempel kveke, hestehov, brennesle, skvallerkål og sneller.  Røttene deles opp under jordproduksjon og går gjennom såldene og ut til neste jordkunde.

 

Begynn med blanke ark

En av de mest fornuftige investeringer ved nyanlegg må derfor være å investere i en jord som er fri for rotugras og har et minimum av frøugras. En jord som er helt fri for frøugras finnes knapt, fordi det alltid vil være flygende frø i luften sommerstid – og jord lagres hovedsakelig i friluft. Men når det brukes ugrasrene masser er innslaget av ugrasfrø minimalt.  Som et utgangspunkt gir dette betydelig lavere vedlikeholdskostnader i de påfølgende årene.

Ved kjøp av jord bør kunden etterspør en varedeklarasjon som viser hva produktet er produsert av, innhold av næringsstoffer etc.  Det er egen norsk standard som beskriver hvordan jord som omsettes i markedet skal deklareres.  Kjøper man en uspesifisert vare står man svakt i forhold til eventuell reklamasjon. Er jorden sammensatt av rene masser skal det fremgå av varedeklarasjonen.

 

Ugrasets nyetablering

Ved etablering av ny jord kan ugras komme inn på følgende måter:

  • Innkjøp av planter eller flytting av planter som har ugras i rotklumpen.  Dessverre kommer det ofte en del brysomt ugras fra enkelte planteskoler, for eksempel veikarse.  Følg derfor med og få en forsikring fra planteskolen om at det ikke er rotugras i varene som du kjøper.
  • Innvandring av rotugras fra nabovegetasjon.  Dersom det i tilknytning til arealet som har fått ny jord er kanter med gras eller annen vegetasjon skal en være forberedt på massiv innvandring, og man skal ha særlig fokus på kantvegetasjonen. 
  • Undergrunnsjord kan inneholde rotugras – og arter som åkersnelle kan gå 50-80 cm ned i jorden med sine røtter. Det er derfor viktig at undergrunnen er ren før ny jord legges på.
  • Innflygning av frøugras.  Om jorda i utgangspunktet er ren vil ugras alltid fly inn.  Om sommeren er luften full av ugras som lander med alle mulige finurlige spredeorganer…små fallskjermer…små lette hårdotter som flyr med vinden…små mothaker som setter seg fast på dyr og mennesker og slipper taket etter hvert.  Dette ugraset bekjempes best ved å være tidlig ut og gå over beplantningen 1-2 ganger i løpet av sesongen.

 

Konklusjon

Ved nyetablering er det god lønnsomhet i å velge en vekstjord som er produsert med rene masser.  Dersom jorda også skal være næringsrik, stabil for nedbrytning og ha en riktig pH må dette være en jord som er produsert med basis i kompostert materiale.

Etterspør varedeklarasjon på jordproduktet.  Dette er kundens garanti for produktets kvalitet og sammensetning.